Hestens historie

Sifrhippus
Eohippus. Foto: Eduard Solà

I 1867 ble det første skjelettet etter hesten funnet i Nord-Amerika. Over 45-55 millioner år har hesten utviklet seg fra dette lille dyret som var omtrent på størrelse med en rev, til hesten vi har i dag.

Eohippus, også kjent som hyracotherium og sifrhippus, var et lite, omtrent 40 centimeter høyt dyr, som levde i store sump- og myrområder. Den  var en planteeter med fire tær på frambena og tre på bakbena som spiste blader fra lave trær og busker.

Etterhvert som myrområdene forandret seg til sletter, forandret også etterkommerne til eohippus seg. Tærne som var nyttige i de myrlendte terrengene var  ikke lenger nødvendige, og eohippus utviklet seg til mesohippus som hadde tre tær, og siden til merychippus som er den første arten man tror gresset.

Etterkommerne av eohippus spredte seg til Asia og Europa via landbruer som fantes i Beringstredet, området mellom Russland og Alaska, før istiden.

Pliohppus som som levde for ca 6 millioner år siden er regner som dagens moderne hests forfedre. Den var omtrent 125 centimeter høy, med lange bein bygget for hurtighet. Den midterste tåen begynte å utvikle seg til en hov, og de to tærne på sidene berørte sjelden bakken. Øynenes posisjon endret seg til å være mer på sidene av hodet, noe som i dag er typisk for alle hester og andre fluktdyr.

For rundt 10 000 år siden døde hesten ut i Amerika og kom ikke tilbake før på 1500-tallet.

Domestisering

Hesten kan ha blitt domestisert i Kasakhstan for så mye som 5600 år siden, og ble mer utbredt noen hundre år senere. De ble muligens holdt for mat og melk først, men det er funnet tenner med bittslitasje fra så tidlig som 3500-3000 år f.Kr., og man tror de kan ha holdt noen hester til riding for jakt og samling av andre hester.

I en artikkel fra “Science” i 2009 står det at det er tre bevis som tyder på domestiseringen i Kasakhstan. De mener at pipene på tamhesten er generelt sett spinklere enn på villhesten, det  ble funnet fettrester fra hestemelk i krukker og, som nevnt over, slitasje fra bitt på tenner.

Det tidligste sikre bevis på bruk av hest er tegninger av hester med stridsvogner fra år 2000 f.Kr.

Genetikk

Genetisk data viser at alle domestiserte hester stammer fra én hingst eller nære slektninger av denne. Likevel vises et høyt matrilinealt mangfold, altså lav innavlsprosent fra morssiden, hos både tamme og ville hester.

 

Kilder
http://archaeology.about.com/od/domestications/qt/horses.htm
http://web.archive.org/web/20091027053526/http://www.geocities.com/Colosseum/Park/7841/horse_evol/merychippus.html
Edwards, Elwyn Hartley. Eyewitness Handbook of Horses, 1993.