Hvem behandler hesten din?

Etter å ha hatt en prat med ei jeg kjenner som er veterinær ble jeg meget nysgjerrig på dette her med behandling av dyr og ikke minst alternativ behandling, som veldig mange benytter seg av.
Hvordan er lovverket, hvem har lov til å gjøre hva, hva vil det si å ha en autorisasjon, og hva kan vi som hesteeiere gjøre?

La oss aller først starte med deg som dyreeier og hva du er pliktig til.
Vi tar dermed en liten titt på: Lov om dyrevelferd – Dyrevelferdsloven.

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 6. Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Du som dyreeier er pliktig til å sørge for at ditt dyr blir behandlet godt, beskyttes mot fare, unødvendige påkjenninger og belastninger. Du er også pålagt og sørge for at dyret ditt blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell og det vil si at de har en utdanning som er godkjent og at de har lov til å behandle dyr (f.eks. veterinær).

Så går vi videre og starter med å se på dette med autorisasjon og beskyttet tittel. La oss se på loven om veterinærer og annet dyrehelsepersonell: Dyrehelsepersonelloven.

§ 1.Lovens formål

Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.

Og da kan vi gå videre og se på hvem som etter loven kan kalle seg dyrehelsepersonell:

Mattilsynet har som en av sine oppgaver å godkjenne dyrehelsepersonell, det er de som behandler søknader og gir ut lisens/autorisasjon.
På deres sider kan vi lese:
Dyrehelsepersonell omfatter veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere. For å arbeide som dyrehelsepersonell i Norge, må man ha autorisasjon eller lisens fra Mattilsynet.
– Hvem kan kalle seg dyrehelsepersonell.
– Mer informasjon fra mattilsynet om krav til de som skal søke.

For å fylle på litt mer lovverk:

§ 4. Autorisasjon

Rett til autorisasjon som veterinær (dyrlege) og fiskehelsebiolog har den som dokumenterer relevant eksamen ved norsk universitet eller vitenskapelig høgskole. 

Rett til autorisasjon har også den som har avlagt utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6.

Autorisasjon som veterinær eller fiskehelsebiolog kan også gis den som har utenlandsk eksamen som departementet anerkjenner som faglig jevngod, eller som på annen måte godtgjør å ha nødvendig kyndighet. Departementet skal først innhente uttalelser fra norsk universitet eller vitenskapelig høgskole.

§ 5. Lisens

Den som ikke fyller vilkårene for å få autorisasjon, kan i stedet gis lisens etter søknad. Departementet kan fastsette at en lisens skal være begrenset i tid, til bestemt stilling, til utførelse av praktisk tjeneste som omtalt i § 4 siste ledd, til visse undersøkelses- eller behandlingsmåter eller knyttet til andre vilkår og innskrenkninger.

Lisens kan også gis til dyrehelsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 6.

Det vil si at for å få autorisasjon som fks veterinær må man fullføre et studium som er godkjent av staten enten i Norge eller i utlandet. Man må oppfylle visse krav som skal være med på å kvalitetssikre kunnskapen og ferdighetene til den som skal praktisere i Norge.

Vi kan også se videre på dette med bruk av beskyttet tittel i dyrehelsepersonelloven.

§ 16.Bruk av beskyttet tittel

Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av denne loven, har rett til å benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Unntak gjøres for veterinærer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon.

Dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer, men som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, skal benytte sine utenlandske titler.

Andre må ikke benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det gir eller er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har en bestemt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Om vi da går over og ser på dette med alternativ behandling og mange av yrkestitlene som finnes innenfor dette feltet så kan vi lese hva Nifab skriver på sine sider:
Nifab om: Kan alle kalle seg….?

NB: Denne delen er skrevet om behandling til mennesker og ikke dyr!

Nifab.no er NAFKAMs (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) nettportal for formidling av forskning og fakta om alternativ behandling.

Yrkestitler innen alternativ behandling er ikke beskyttet 
Det betyr at hvem som helst ut fra lovverket kan kalle seg “akupunktør”, “homeopat”, “healer” eller andre yrkesbetegnelser som er utledet fra behandlingsformen de tilbyr. Det betyr også at hvem som helst lovlig kan reklamere for og utøve behandlingstjenester innen ett eller flere slike felter. Dette henger sammen med at det ikke stilles krav om utdanning, autorisasjon, registrering, godkjenning eller lignende for å utøve alternativ behandling.

Som de skriver her kan man lese at: Yrkestitler innenfor alternativ behandling ikke er beskyttet, det vil si at det ikke er krav til utdanning osv. Slik at hvem som helst kan kalle seg det uten formell utdanning og dermed praktisere.
Man kan da stå med behandlere som har ulik bakgrunn innenfor kurs, utdanning og skolegang. Det kan til og med være de som ikke har tatt noe som helst utdanning, men som har lest seg opp på nettet som gir seg selv en “tittel”.
En av konsekvensene ved å bruke slike behandlere er at om det går galt kan det hende at forsikringsselskapet ikke vil dekke utgifter i forbindelse med komplikasjoner relatert til den behandlingen.
Kilde: Vær skeptisk.

Da kan vi gå videre med et eksempel og se på en alternativ behandlingsmetode som brukes på både dyr og mennesker.
Nemlig:
AKUPUNKTUR.

Det er kanskje mange som har hatt behandlere hos seg som har gitt hesten behandling i form av akupunktur. Og til dere som ikke vet hva akupunktur er så er dette behandling med nåler i hestens muskler osv.

La oss gå tilbake til lovverket nok engang:

§ 18.Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

Bare den som er veterinær kan

[…] 2. nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne, […]

Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. 

– Dyrehelsepersonelloven.

I denne paragrafen står det: Bare den som er veterinær kan bruke behandling som innebærer perforering av hud.
Det vil si at:
Alle som gir akupunktur uten å være veterinær eller gjør dette sammen med en veterinær som står som ansvarlig for behandlingen, gjør dette ulovlig i henhold til norsk lov.
Dette gjelder for alle dyr uansett art, hest, hund, katt osv.
(Står flere punkter om hva bare veterinær kan gjøre under paragraf 18).

Slenger på denne også som en trivia for heste-/dyreeiere:

Det skal også sies at kiropraktor er en eget beskyttet tittel som man må ha autorisasjon som for å kunne praktisere. Se del om autorisasjon/lisens.
De som kaller seg kiropraktorer uten å være utdannet som det benytter en beskyttet tittel ulovlig. Men man kan kalle seg dyrekiropraktor eller at man er f.eks: Veterinær med utdanning innenfor dyrekiropraktikk.

Hva kan du som hesteeier gjøre?

Undersøk den aktuelle behandleren du vil benytte deg av!
– Hva er vedkommende utdannet som?
– Hvor har de gått?
– Andre som har erfaringer med vedkommende?
– Blir denne behandleren anbefalt av fks veterinær?
– Samarbeider behandleren med veterinærklinikk, veterinær eller annet dyrehelsepersonell?
– Fører vedkommende journal på hesten din?

På Norges Equiterapeutforbund har de en liten oversikt over equiterapeuter som er utdannet ved utdanningen i Sverige.
Vi har jo også Nordisk heste- og hundeterapiskole som har egne kurs/utdanninger.
Det er altså gode og seriøse skoler/utdanninger innenfor alternativ behandling som man kan se etter som kvalitet.
– Norges Equiterapeutforbund.
– Nordisk Heste- og Hundeterapiskole.
Det finnes mange flinke og dyktige behandlere innenfor alternativ behandling så ikke la deg skremme!

Lær deg om behandlingsmetoder, anatomi, lover, hvordan det skal se ut osv.

Ved at du som eier lærer deg litt teori og er nysgjerrig, kan du klare å avsløre om behandleren kan så mye som han/hun sier og om de er gode i faget sitt.

Vær skeptisk.

Denne henger sammen punktet over og det er viktig og være kritisk til hva behandlere sier. Er det noe som høres feil ut? Ta og søk det opp, spør andre og hør med evt veterinær eller annet dyrehelsepersonell.
Vær også skeptisk til hovslagere.
Artikkel: Vær skeptisk.

Bruk veterinær!

Om hesten har et problem i kroppen sin burde dette utredes hos veterinær først for å utelukke eventuelt/eventuelle grunnsykdommer før man bruker annen behandler. Du som eier har også en plikt til dette i dyrevelferdsloven.
Det er også mange veterinærer som har tatt videreutdanning innenfor alternativ behandling, og mange bruker akupunktur, massasje, “dyrekiropraktikk” og fysioterapi o.l når de behandler.
Det er for eksempel en egen utdanning i Tyskland: International Academy for Veterinary Chiropractic, som kun er åpen for de som allerede er utdannede veterinærer og kiropraktorer (menneske-kiropraktorer).

Kompetanse skal lønne seg!

Her kommer vi vel til meningsdelen av denne bloggen.
Jeg mener at kompetanse skal lønne seg!
De som har mye kompetanse og som har tatt mye utdanning, er ofte de som har de høyeste prisene, og det er ikke alle av dem som kjører rundt heller.

Men, jeg mener at når man velger å skaffe seg en hest så er det enkelte områder man ikke burde være gnien på!
Nemlig: Utstyr til hesten som skal passe den (eks: Sal, sele, bitt osv) og hestens helse, – hesten skal ha det bra og leve et godt liv.
Det å ha en sunn og frisk kropp er en stor del av dette, og alle som har hatt vondt i kroppen veit hvor ødeleggende dette kan være.

Lar du en “lege” som har tatt et nettkurs i et eller annet land med et rart navn behandle deg? Lar du noen som ikke har utdanning behandle din vonde rygg??

Jeg mener at min hest skal ha den beste behandlingen og jeg har ikke noe problem med å bruke en behandler som er dyrere, men som har en lang og kvalitetssikret utdanning.

Så folkens, vær skeptiske og velg behandlere som du føler deg trygg på og som gir god behandling til din hest!

 

Tekst av Marie Mellegård Guslund
Besøk hennes blogg på Hest.no