Dressur

De fleste har sett dressur på høyt nivå på TV eller i sosiale medier i forbindelse med OL eller verdensmesterskap, hvor hest og rytter er ett og hesten utfører øvelser tilsynelatende helt av seg selv, men hva er målet med dressur og hva heter de forskjellige øvelsene?

Dressur er en kunst i seg selv og det grunnleggende for all ridning. Målet med dressuren er en løsgjort og smidig hest som er villig og oppmerksom for rytterens subtile hjelpere. Hesten skal ha fremadbydning og på ingen måte underkaste seg rytteren eller bittet, men villig akseptere kontakt og støtte fra bittet og tøylene.

Treningsskalaen
Klasser
Øvelser
Rytterens utstyr
Hestens utstyr
Bedømmelse og resultater
Konkurransereglement

 

Foto: Stepjuli (Own work) [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Treningsskalaen

Prinsippene i treningsskalaen, også kalt utdanningsskalaen, skal legges til grunn i trening og bedømming av konkurranser. Den har tidligere vært i bruk ved unghestdømming her i landet, men brukes nå for all dressurdømming. Ved dømming brukes skalaen som en sjekkliste, mens i treningen kan og bør den være en mentor gjennom hele utdanningen. Man bør mestre et trinn før man begynner å fokusere på neste trinn, samtidig betyr det ikke nødvendigvis at du er ferdig med tidligere trinn når du kan bevege deg videre.

Takt

Alle gangarter skal være rytmiske og regelmessige og skal ha samme takt hele veien. Tempo og overganger skal også være regelmessige. Dommeren vurderer om gangartene teknisk sett er korrekt utført og grunnleggende taktfeil anses for å være en grov feil. Takten skal være den samme i samling og økning.
Skrittet skal være firetaktig og ikke passaktig.
Travet skal være totaktig og spenstig med svevmoment, samtidig skal hesten ikke ris med overengasjert kadens.
Galoppen skal være tretaktig. Den må ha spenst og energi for å ikke bli flat.

Løsgjorthet

En løsgjort hest arbeider avspent og avslappet. Den bruker ryggen godt slik at kraften kommer fra bakbena og hesten ikke blir gående på fremparten eller har en låst og svai rygg, samtidig som den virker tilfreds med oppgaven med lukket og rolig munn.

Kontakt

Hesten skal akseptere bittet og ha god kontakt med samtlige av rytterens hjelpere. Den skal ikke tvinges i holdning (bøy på hals/nakke) med en hard hånd, men villig søke støtte i rytterens hånd. De mest vanlige feilene her er at hesten går bak lodd eller at den går mot bittet.

Schwung

Schwung (impulsion på engelsk) bygger videre på grunnarbeidet i de tre foregående punktene; takt, løsgjorthet og kontakt, men kan også påvirkes av hestens kvalitet. En hest som viser seg frem med store flotte bevegelser har ikke nødvendigvis schwung. Schwung kommer fra bakbeina og gir energi og spenstighet til gangarter med svevmoment, altså trav og galopp, og skal finnes i både samlede øvelser og økninger.

Rakhet

Som navnet antyder skal hesten være rett når du rir den på rett spor og utvendige og innvendige benpar skal også følge hverandres spor i volter og vendinger. Dette er naturligvis noe for estetiske grunner, men er hovedsaklig for at hesten skal ha lik belastning på begge sider for å unngå slitasjeskader og at hesten er mest mulig likesidig og tar lik støtte i begge tøyler.

Samling

Samling er når vi får hesten til å ta mer vekt på bakparten, og dette er nødvendig for å oppnå total ettergift. Hestens tyngdepunkt flyttes bakover ved å øke bøyningen i bakbenas øvre ledd, samtidig som bakbenas steglengde blir noekortere, men ikke mindre energiske. Halsen blir høyreist med neseryggen i loddplan eller noe foran, og hesten ser nesten ut til å bevege seg i en oppoverbakke.

 

 

Foto: nickage (User:Fotoimage) (Own work) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons

Klasser

De lette klassene omfatter 3 nivåer: LC, LB og LA. De er sammensatt slik at de mest grunnleggende ferdigheter skal kunne oppøves. Dette gjelder beherskelse av de tre gangarter og overgangene, holdt og rygging. Det kommer etter hvert inn nye øvelser, som fordelsvending, sjenkelvikning, kontragalopp og bakdelsvending. Kombinasjonene av øvelsene øker kravet til ferdighet opp gjennom skalaen av lette klasser. FEIs innledende mesterskapsprogram for children regnes som LB, og FEIs lagprogram for children som LA.

Middels C omfatter MC:1, MC:2 ponni, MC:3, FEIs individuelle program for children og FEIs mesterskapsprogrammer for ponni. Det stilles krav til øvelser som travers, versade og enkle galoppombytter via skritt. Det stilles begynnende krav til samling og større krav til å beherske overganger enn i de lette klassene.

Middels B (inkludert FEIs mesterskapsprogrammer for juniorer) stiller krav til øvelser som travers, versade og enkle changementer. Det stilles begynnende krav til samling og større krav til å beherske overganger enn i de lette klassene.

Middels A omfatter MA:1, Prix St. Georges og FEIs programmer for unge ryttere. Det stilles krav til å beherske changementserier for hvert 3. og 4. sprang og halvpiruetter. Kravet til samling og overganger øker.

Vanskelig B omfatter Intermediaire I og VB:1 NRYF. Det stilles krav til øvelser som “saks” i trav og galopp (flere traverser til hver side i serie, i galopp med changement mellom), helpiruetter og changementserier for hvert 2. og 3. sprang.

Vanskelig A deles i to nivåer
Intermediaire A, Intermediaire B og Intermediaire II skal forberede hesten til Grand Prix og stiller krav til vanskelige øvelser som direkte changementserier, passage og piaff.
Grand Prix 16-21, Grand Prix og Grand Prix Special viser den høyeste grad av den klassiske ridekunst. Hestens samling, selvbæring, løsgjorthet og bydning skal være fullt utviklet og komme til uttrykk i alle gangarter, tempi og øvelser. Overgangene spiller en sentral og viktig rolle, spesielt i Grand Prix Special, og det stilles høye krav til å beherske øvelsene teknisk.

Kür
Kür er et selvvalgt program til musikk og kan arrangeres på alle nivå fra MB til Grand Prix samt FEI kür for ponni. Ekvipasjen skal vise alle klassiske gangarter og øvelser på det aktuelle nivå innen en fastsatt tid. Programmet skal vise enhet mellom hest og rytter så vel som harmoni i alle øvelser og overganger. Den kunstneriske utførelsen er et viktig element i bedømmingen.
Øvelser som skal bedømmes, tid m.m. fremgår av de aktuelle dommerprotokoller og heftet «Dressurprogrammer for dressurridning – spesialdressur».

Unghestklasser
Det skal bare brukes programmer som er spesielt beregnet for unghester i den aktuelle alderskategori. Unghestklasser kan fritt legges til Elitestevner. For Landsstevner må oppsett av unghestklasser godkjennes av grenutvalget.
Unghestklasser kan ikke lukkes for unghester på bakgrunn av tidligere resultater.

Ryttertester
Det skal bare brukes programmer spesielt beregnet for ryttertester.

Paradressur/FH-Dressur:
Konkurransetilbudet for funksjonshemmede utøvere inkluderer både dressurridning og kjøring. Funksjonshemmede ryttere har også anledning til å delta i ordinære klasser på ridestevner. Det vises til KR I og KR FH.
Utøverne deles inn i er fem grader, hvor Grad 1 er de med størst grad av funksjonshemming og Grad 5 de med minst.
Vi har en egen side med mer informasjon om FH-dressur.

 

Foto: Thea Wrangell Elisen @hobbyfotograf_thea

Øvelser

Holdt
Hesten stoppes. Den skal stå helt stille med rette og loddrett stilte forben og bakben omtrent loddrett under hofteleddene med lik vekt på alle fire ben. Skal vises i minst tre sekunder.

Rygging
Hesten går rett bakover med bøyde bakben uten å ile (haste, skynde seg).

Halvparade
En nesten usynlig innvirkning gjennom rytterens sete, sjenkler og hånd for å øke hestens oppmerksomhet og balanse.

Vending
Ved vending under bevegelse – inkludert hjørnepassering – skal hesten, stilt i nakken til vendingssiden og bøyd i kroppen etter vendingbuens størrelse, mykt og sikkert følge rytterens innvirkning, uten å forandre gangart, rytme eller tempo. Ved 90 graders vending i samlede gangarter og i arbeidstempo skal vendingsbuen utgjøre en kvart 6 meters volte. I mellom- og øket trav/galopp samt kontragalopp skal buen utgjøre en kvart 10 meters volte.

Fordelsvending
En helomvending på 180º. Utføres i skritt fra holdt eller avkortet skritt og vender rundt fremparten hvor vendingspunktet legges til indre forben.

Bakdelsvending og skrittpiruett
En helomvending på 180º på bakparten i skritt uten foregående holdt. Bakdelsvending ris fra mellomskritt etter noen få steg med avkortet skritt. Skrittpiruett er i prinsippet den samme øvelsen, men ris fra samlet skritt og med større krav til samling og sentrering. Vendingspunktet er indre bakben.

Volte
En sirkel med diameter som er oppgitt i programmet.

Serpentiner
Også kalt slangelinjer. Halvsirkler ut til langsidene forbundet med rette linjer vinkelrett på midtlinjen. Rytteren begynner den første buen ved gradvis å fjerne seg fra kortsiden og avslutter den siste buen ved gradvis å nærme seg den motsatte kortsiden. Å starte eller avslutte i et hjørne er ukorrekt.
I serpentine med én bue langs langsiden av banen skal buen gå 5 eller 10 meter inn fra sporet. I serpentine langs midtlinjen skal buene gå 5 meter ut fra midtlinjen.

Åttetallsvolte
Består av to like store sirkler med diameter som oppgitt i det enkelte tilfelle, forbundet med hverandre i åttetallets sentrum. Hesten rettstilles et øyeblikk i overgangen fra den ene til den andre volten.

Vend gjennom storvolten
Utføres som to halve ti meters volter med skifte fra den ene til den andre hånden når hesten er på midtlinjen og parallell med denne. Ved et
eventuelt changement eller enkelt galoppombytte ved skiftet fra den ene til den andre halvvolten, holdes hesten rett på midtlinjen lenge nok til at denne øvelsen kan fullføres.

Sjenkelvikning
En av de mest grunnleggende sideøvelsene. Hesten skal være stilt i nakken fra bevegelsesretningen og rett i kroppen, mens den beveger seg på dobbelt spor viker fra den sideførende sjenkelen.

Versade, travers og renevers
Hesten er stilt og lett bøyd og beveger seg på flere spor. Stillingen og bøyningen må ikke overdrives for å ikke forstyrre rytmen, balansen og flyten i øvelsen.
Versade utføres i samlet trav. Ris på rette linjer langs eller parallellt med langsiden, med hestens bakpart på sporet og forparten innenfor. Hesten skal vise en lett bøyning fra bevegelsesretningen rundt innvendig sjenkel. Innvendig bakben skal trå frem innunder hestens vekt og følge utvendig forbens spor.
Travers utføres i samlet trav eller samlet galopp. Ris på rette linjer langs eller parallellt med langsiden, med hestens forpart på sporet og bakparten innenfor. Hesten skal være lett bøyd i bevegelsesretningen rundt unnvendig sjenkel, med mer bøy enn i versade. I trav skal hestens utvendige ben
krysse foran og forbi de innvendige. I galopp utføres øvelsen som en serie av sprang fremover og til siden.
Renevers er en speilvendt travers. Bakbena følger sporet, mens forparten flyttes inn.
Travers langs diagonalen (half-pass) er en variant av travers. Øvelsen kan utføres i samlet trav (og passage i kür) eller samlet galopp. Hesten skal være lett bøyd rundt rytterens innvendige sjenkel i bevegelsesretningen.

Piruetter
Piruett i galopp er en dobbel helomvending (360º) på bakparten i galopp med økt samlingsgrad. Idealet er at vendingen utføres i 6-8 sprang. Forbenene og ytre bakbenet skal bevege seg rundt det indre bakbenet, som hver gang det løftes, skal vende tilbake til samme eller noe fremfor det sted hvorfra det ble løftet. Begge bakbenene tillates slik å bevege seg på et begrenset sirkelformet område, der størrelsen på dette i stor grad innvirker på bedømmelsen av øvelsen.
Halvpiruett i galopp er en helomvending (180º) på bakparten i galopp. Idealet er at vendingen utføres i 3-4 sprang. Øvelsen utføres ifølge bestemmelsene for piruett.
Arbeidspiruett utføres som en helomvending eller dobbelt helomvending i galopp. Prinsippene for halvpiruett og helpiruett legges til
grunn, men bakbenene tillates å bevege seg på et sirkelformet område med en diameter på 3-5 m. Denne blir brukt for hester som ikke er sterke og samlede nok til å utføre en hel- eller halvpiruett.

Passage
Et meget samlet, kadensert, taktfast trav med diagonalt regelmessige steg. Den karakteriseres av et merkbart engasjement av bakparten med en tydelig markert bøyning av knær og haser og med en grasiøs mykhet i bevegelsen.

Piaff
Et i høy grad samlet, taktfast og kadensert trav som gir inntrykk av å bli utført på stedet.

 

 

CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=70310
Foto: BS Thurner Hof

Rytterens utstyr

Rideantrekket består av hjelm, ridejakke, polotrøye eller skjorte/bluse, slips eller kalvekryss, ridebukser, hansker/vanter, støvler og sporer. Ridesko med avtakbare glatte leg-chaps eller stive støvleskaft er tillatt i stedet for hele støvler. Militære og politi kan ri i uniform. Sikkerhetsvest er alltid tillatt og kan bæres over eller under jakken.

En ridejakke er en figurskåret jakke som er lukket foran og har splitt bak, laget av stoff eller lær. Jakke som slutter ved midjen regnes ikke som ridejakke. I FEIs juniorprogrammer (klasser åpne kun for juniorer) og alle klasser f.o.m. MA er frakk tillatt i stedet for jakke. Ved Distriktsstevner t.o.m. LA er det tillatt å ri uten ridejakke.

Farger
Ridejakke eller frakk kan være svart, mørk blå eller en annen hel mørk farge. Den kan ha kanter i kontrastfarger.
Hjelmen skal være svart eller samme farge som jakka.
Ridebukser skal være hvite eller off-white.
Kalvekryss eller slips skal være hvitt, off-white eller samme farge som jakke/frakk.
Hansker/vanter skal være hvite, off-white eller samme farge som jakke/frakk.
Ridestøvler skal være svarte eller samme farge som jakke/frakk.

Sporer
Sporer skal være av metall og skal ikke kunne skade hesten.
De kan være med eller uten sporespiss.
Sporespissen kan være rett eller bøyd og spissen må peke nedover og skal sitte på midten av bøylen.
Sporespiss formet som en svanehals er tillatt.
På hjulsporer må hjulene være glatte og kunne rotere fritt. Avrundede tagger langs kanten av hjulet er tillatt.
En rund, hard plastknott på metallsporer er tillatt.
Sporebøylen må være glatt.
I ponniklasser er bruk av sporer valgfritt.
I alle klasser der trinse er tillatt er bruk av sporer valgfritt. I FEIs programmer for j og FEIs programmer for 5- og 6-åringer er sporer likevel påbudt. I alle andre klasser er sporer påbudt.
I klasser t.o.m. MC (unntatt FEIs programmer for 5-åringer) og i klasser for ponni må sporene være butte, og spissen maks 3,5 cm lang. Hjulsporer er ikke tillatt. Sporespissen skal måles fra støvelen til ytterst på spissen.

Pisk
I alle klasser der trinse er tillatt, er det tillatt å bruke én pisk av valgfri lengde. Unntatt er FEIs programmer for ponni og juniorer, og FEIs programmer for 5- og 6-åringer, der pisk er forbudt.
I alle andre klasser er pisk forbudt.
Ved fremridning kan én pisk av valgfri lengde benyttes i alle klasser.

Hodeplagg
Hodeplagg i form av sikkerhetshjelm er påbudt i alle klasser og ved all ridning på
konkurranseområdet.

Det er ikke tillatt for rytteren å bruke ørepropper eller annet kommunikasjonsutstyr mellom innridning ved A og utridning ved A.

Foto: Thea Wrangell Elisen @hobbyfotograf_thea

Hestens utstyr

Salen skal være av engelsk type og utstyrt med stigbøyler og salgjord. Salunderlag og forgjord (ikke fortøy) er valgfritt. Halerem er tillatt for ponnier kat 2-4 i klasser til og med LA.

Hodelag skal brukes, og det må bestå av kinnstykker (sidestykker), hakerem, pannebånd, neserem, bitt og tøyler. Tøylene må være festet til bittet/bittene. Hodelaget og tøylene kan bestå av alle slags materialer, så lenge det er sikkert og hestevennlig. Elastiske reimer eller tøyler av noe slag er ikke lov. Hverken nesereima eller kinnkjedet må være for stramme eller utformet på en måte som kan påføre hesten skade eller ubehag. Vi anbefaler at det er plass til to fingre på høykant på hestens neserygg under nesereima (dette er imidlertid ikke pålagt av konkurransereglementet). Nesereima kan ikke ha noen form for bøyle av metall eller annet hardt materiale.

Enkel pynt på hodelaget er tillatt.

Tøyler med tverrstoppere av lær e.l. og diskret belegg av gummi e.l. er lov, men ingen andre hjelpemidler enn dette er lov for å få bedre tøylegrep.

Polstring av hodelaget er tillatt, men polstringen må ikke ha preg av blinkers (skylapper).

Ørehette er tillatt. Den skal være diskret og må ikke dekke hestens øyne eller være festet til nesereima. Lyddempende ørehette er tillatt, men øreplugger er kun tillatt under premieutdeling.

Påbudt bisling for de forskjellige vanskelighetsgradene
Trinse: Alle lette klasser, FEIs programmer for 5- og 6-åringer, MC og alle klasser for ponniekvipasjer.
Valgfritt trinse eller kandar: FEIs innledende program for junior, FEIs programmer for 7-åringer, alle nasjonale program i MB, MA og VB.
Kandar: MA og høyere klasser, og FEIs lagprogram og individuelle program for junior.

Trinse skal bestå av hodelag med tøyler og nesereim, samt ett rett, todelt eller tredelt trisebitt. Høy (engelsk) og lav (hannoveransk) nesereim, kryssnesereim og aachengrime er tillatt. Du kan lese mer om hodelag og de forskjellige nesereimene her.

Kandar skal bestå av hodelag med tøyler og engelsk neserem, bridon og stangbitt. Stangbittet skal ha ett uleddet munnstykke og faste eller bevegelige sjenkler samt kinnkjede av metall og/eller lær. Kinnkjeden kan ha beskyttelseshylse av gummi, lær eller saueskinn. Skumrem er tillatt. Neseremmen skal være spent over bittet.

Foto: Thea Wrangell Elisen @hobbyfotograf_thea

Bedømmelse og resultater

Hver dommer verdsetter øvelser som inngår i bedømmelsesgruppen (gruppe av øvelser) med poeng fra 0–10 i henhold til følgende:

10 – Utmerket
9 – Meget bra
8 – Bra
7 – Ganske bra
6 – Tilfredsstillende
5 – Godkjent
4 – Ikke tilfredsstillende
3 – Ganske dårlig
2 – Dårlig
1 – Meget dårlig
0 – Ikke utført (helt mislykket)

I alle programmer fra og med MC og i alle FEIs programmer for FH kan halve karakterer mellom 0 og 10 brukes både for øvelser og alment inntrykk.
I kür kan alle desimaler mellom 0 og 10 brukes for kunstnerisk inntrykk.
I FEIs programmer for unghester kan alle desimaler mellom 0 og 10 brukes.
I Ryttertester kan alle desimaler mellom 0 og 10 brukes

Feilridning gir -0.5 prosentpoeng første gang, -1 prosentpoeng andre gang og eliminering tredje gang. I alle klasser utenom Kür skal hoveddommeren som hovedregel avbryte oppvisningen hvis du glemmer en øvelse, utfører den på feil sted, i feil rekkefølge, i feil retning eller feil gangart og fortelle deg hva du skal gjøre og fra hvilket sted oppvisningen skal fortsette.

Hoveddommer gir signal om en feilridning forekommer. Dersom du ikke er klar over hva som var feil eller hvordan du skal fortsette, stanser du og venter på instruksjon fra hoveddommeren. Hvis du oppdager feilridningen selv eller ikke føler behov for instruksjon, kan du uten å vente på signal og på egen risiko rette opp feilridningen og fortsette oppvisningen. Hvis du har påbegynt en øvelse og så på eget initiativ gjør øvelsen om igjen uten at det forelå en feilridning, skal det første forsøket bedømmes. Det blir i tillegg idømt feilridning.

Om du gjør en feilridning som ikke har betydning for bedømmelsen eller for fortsettelsen av programmet – f.eks. sitter ned når du skal ri lett og omvendt, eller rir ut etter avsluttet oppvisning i en annen gangart enn det som står i programmet – vurderer hoveddommeren om det skal gis stoppsignal. Det regnes uansett som feilridning, selv om hoveddommeren ikke avbryter oppvisningen. Dersom hoveddommeren ikke avbryter, og rytteren gjør samme feilridning på samme øvelse senere i programmet, straffes rytteren bare for én feilridning.

Du vil også bli idømt feilpoeng og i noen tilfeller elimineres for å starte med pisk eller andre avvik fra tillatt utstyr, hvis du starter programmet før startsignal er gitt eller mer enn 45 sekunder etter, hvis hesten er halt eller du faller av hesten. For en full oversikt over dette se KR IV kapittel 5, § 450 andre ledd bokstav b.

 

 

Konkurransereglement

Eksterne lenker til rytter.no og fei.org
KR IV Dressur 2017 – Fra 01.03.2017
KR IV Dressur 2017 – Med endringer fra tidligere reglement i rød tekst
KR FH Funksjonshemmede 2017 – Fra 01.03.2017
Oversikt fra FEI over tillatt/ikke tillatt utstyr – Oppdatert 31.07.2017. Gjelder på norske stevner.

 

Kilder
KR I Generelt konkurransereglement
KR IV Dressur
http://www.dressursaklart.no/?tag=treningsskala