A – B – C – D – E – F – G – H – I – J – K – L – M – N – O – P – Q – R – S – T – U – V – W – X – Y – Z – Æ – Ø – Å
AirsØvelser over marken, også kjent som haute école-øvelser, hvor hestens frambein eller alle fire bein er over marken.
Aksjon
Hestens bevegelser i de forskjellige gangartene.
Avlshoppe
Hoppe som brukes i oppdrett.
Avskytende kryss
Et sterkt hellende kryss.
En hest som unngår bittet ved å trekke munnen mot brystet slik at hodet kommer bak vertikallinjen.
Bakpart
Området av hestekroppen som går fra flanken til halen og til den øverste delen av underlåret.
Blood weed
Engelsk uttrykk som er brukt for å beskrive en spinkel engelsk fullblod av dårlig kvalitet.
Brakkneset
Konveks nese, også kjent som romersk nese.
Brystdybde
Måles fra manke til albu. «God brystdybde» betyr at hesten har god lengde mellom disse punktene.
Brystomfang
Omkretsen på hestens brystkasse målt bak manken. Dette er den enkleste og mest brukte måten å finne ut omtrentlig hvor mye en hest veier.
Bukkebein
Feil beinstilling hvor pipene skrår bakover fra kneet, slik at hesten står med krumme forknær. Mange føll er født bukkebeinte, men retter seg opp av seg selv i løpet av få dager. Om dette ikke skjer bør det korrigeres så fort som mulig. Bukkebeinthet hos eldre hester kan mulig korrigeres av hovtrimmer, men kan føre til belastningsskader avhengig av hvor stor grad av bukkebeinthet den har.
Også kjent som «palfrey.» Middelaldersk hest brukt som en ekstra ridehest, ofte for adler, kvinner og høyt rangerte riddere. De ble importert fra hele Europa og hadde mange forskjellige forfedre, men var generelt sett en mye lettere hest som var mer behagelig å ri enn de tunge ridderhestene som måtte bære tunge rustninger. Palfreyhestene var såkalte «gaited horses,» altså hester som besatt andre gangarter enn skritt, trav og galopp.
Dårlig pipeomfang
For tynne piper som regnes som en eksteriørfeil. Fører ofte til overanstrengelse og kan gjøre det vanskelig for hesten å tåle vekten av en rytter.
Et fint hode med tynt hårlag og blodårer og muskler som ses tydelig. Hos araberhestene beskrives dette som et tørt hode.
Eksteriør
Betegnelse på hestens utseende.
Etter (E)
Brukes i forbindelse med avl og stamtavler. Etter (E) forteller hvilken hingst hesten er etter, altså hvem som er faren; og under (U) forteller hvilken hoppe hesten er under.
Hest som har fem gangarter, for eksempel islandshest som har (eller kan ha) både tølt og pass i tillegg til de tre vanlige gangartene eller amerikansk saddelbred som har «slow gait» og «rack.»
Fletting
Beina krysser hverandres spor når hesten beveger seg. Dette regnes som en alvorlig feil.
Føll
Hester regnes som føll frem til de er 12 måneder gamle. Året etter dette regnes de som åringer.
Foredling
Når fullblodshester krysses inn i andre hesteraser for å foredle eller forfine eksteriøret.
Forpart
Hestens hode, hals, manke, bog og frambein.
Fullblod
Betegnelse som brukes om arabisk, anglo-arabisk og engelsk fullblod. Disse er imidlertid en undergruppe av varmblodshester.
Amerikansk uttrykk for hester med naturlige eller kunstige gangarter i tillegg til de tre vanlige skritt, trav og galopp.
Galle
Væskefylling i posen som ligger rundt senene bak på pipa. Dette kommer av at hesten har hatt en liten betennelse og væsken har blitt værende. Så langt hesten ikke viser antydning til halthet er ikke dette farlig, men om du ikke kjenner til dette bør dyrlege tilkalles for å forsikre om at ikke noe annet er galt. Alle hester kan får dette, men det er mest sett hos hester som er voksne, altså 7-8 år og oppover.
Galvaynes fure
Dette er en tydelig mørk fordypning i sementen i hjørnetenne til hesten som kommer frem ved 10-årsalderen og vil bevege seg nedover tannen og nå bunnen når den er rundt 20. Navnet kommer fra en hestetrener ved navn Sydney Galvayne som levde på 1800-tallet.
God forpart
For ridehester beskriver dette en lang og velliggende bog og god lengde på halsen.
Godt sluttet hest
En hest med kort, dyp, godt avrundet kropp med velliggende, skråstilte ribbein.
Griseøyne
Små øyne. Det påstås at hester med griseøyne er ofte ufleksible hester som sliter med å lære og takler stress dårlig.
Grunt bryst
Et smalt, trangt bryst.
Gå på forparten
Når hesten legger seg på hånden og flytter tyngdepunktet fremover. Dette kan over tid føre til slitasjeskader eller forverre andre skader og bør unngås.
Området bak underleppen der kinnkjedet ligger.
Hakereim
Den lange reimen på hodelaget som går rundt hestens kjeve og skal hindre hodelaget i å skli fremover.
Halerot
Området der halen begynner.
Hand
Engelsk måleenhet for å beskrive høyden på en hest. 1 hand er 10,16 centimeter.
Haute école
Del av klassisk ridekunst med avanserte øvelser over marken kalt «airs». Disse inkluderer blant annet levade og capriole.
Hengende ører
Ører som henger ned eller ut til siden.
Hingst
Hannhest som ikke er kastrert.
Hjelpere
Signalene som rytter eller kusk gir til hesten for å fortelle hva den skal gjøre. De naturlige hjelperne er sjenkler, hender, sete/vekt og stemme. Kunstige hjelpere er pisk og sporer.
Hjortehals
Eksteriørfeil som gir hesten en konkav hals slik at den buer «feil vei».
Hjulbeint
Når hasene er bøyd utover. Dette er det motsatte av kuhaset.
Hoppe
Hunnhest.
Hovskjegg
Lange hår rundt koden og nederst på beina til tyngre hesteraser.
Hybrid
Krysning mellom hest og et annet dyr som esel eller sebra.
Høy beinføring
Høye kne- og hasebevegelser. Noen raser har dette naturlig. Noen hester av typen amerikansk saddelbred og tennessee walking horse blir skodd på en mye omstridt måte med tunge sko slik at hesten skal få høyere benføring.
Når nære slektninger pares – altså mor-sønn, far-datter eller søster-bror – for å få frem spesielle egenskaper eller godt eksteriør.
Issebein
Beinet på toppen av skallen til hesten.
De tyngre europeiske trekkhestene som stammer fra den forhistoriske skogshesten tilhører denne gruppen av hester.
Karperygg
Konveks linje mellom manke og lend, altså omvendt av nedsunket rygg eller «salrygg». Regnes som en feil.
Kastanje
En liten hornaktig vekst på innsiden av beina som er «rester» av en tå som de tidligere typene av hest hadde en gang i tiden.
Kileformet hode
Et hode med en konkav profil. Typisk hos araberen.
Kobbing/cobbing
Når manen barberes eller klippes helt ned. Gjøres ofte med polohester for at manen ikke skal være i veien eller for å få en jevnere man, f.eks. etter sommereksem.
Kompakt kropp
Tettbygd kropp med kort, fast lend.
Krokhaset
Når vinkelen på hasen er for liten. Gir økt belastning og regnes som en eksteriørfeil. Det motsatte av retthaset.
Kryssavl
Når renrasede hester krysses med hester av en annen rase. For eksempel barockpinto som er en blanding av frieser (25-87,5%) og andre raser.
Krysning
Avkom etter to hester av forskjellige raser.
Kuhaset
Når hasene til hesten vender innover mot hverandre slik som hos kuer. Dette er det motsatte av hjulbeint.
Kupering
Når man kutter av halen for utseendes skyld eller for å foreta operative inngrep for å få unaturlig høy haleføring. Dette er vanlig hos amerikansk saddlebred og tennessee walking horse og er ulovlig i Norge.
Kusk
Fører av vogn som trekkes av hest.
Det tannløse området mellom fortennene og kinntennene i hestens munn der bittet ligger.
Lav beinføring
Lave beinbevegelser i skritt og trav.
Lavt ansatte haser
Når hesten har lavt ansatte haser vil det si at hesten har korte piper. Dette regnes som et tegn på sterke bein. Lange piper er ikke å foretrekke.
Lend
Området rundt lendevirvlene på hestens rygg rett bak salen.
Linjeavl
Når hester med samme forfedre krysses for å forbedre eller forfine raser eller få frem spesielle egenskaper.
Lope
Langsom galopp som er spesiell for grenen reining innenfor westernriding.
En trangbrystet hest, altså en hest med alt for lite mellomrom mellom forbeina.
Melfarget mule
En lys mule, forekommer ofte hos exmoor-ponnier og andre brune hester.
Midtstol
Den mørke stripen som går gjennom midten på manen på hester med ål, dette er karakteristisk hos blant annet fjordhesten.
Mugg
Betennelse, hevelse og irritasjon på baksiden av koden. Forekommer oftere hos hester med mye hovskjegg da det kan forårsakes av bl.a. fuktighet.
Også kjent som salrygg. Konkav eller svai rygg. Dette er det motsatte av karperygg. Overbitt
Når de øverste fortennene ligger foran de nederste.
Overbygd
Kraftig kropp med spinkle bein i forhold.
Når hesten slenger frambeina utover i en bue når den beveger seg. Regnes som en feil.
Passgjenger
En hest med pass eller passgang som naturlig gangart. Forekommer bl.a. hos islandshesten.
Permanent tannsett
Når hesten er 6 år skal den ha fått et fullstendig tannsett som den skal beholde resten av livet.
Pipe
Skinnbenet, benet mellom kneet og kodeleddet.
Pipeomfang
Omkretsen av pipa som måles under kneet. Et godt pipeomfang, altså noe kraftigere skinnben, er å foretrekke hos de fleste raser.
En rask 4-taktig gangart som amerikansk saddlebred har.
Renraset
En hest av en hvilken som helst rase som har en stamtavle.
Rhum-ponni
En eldgammel gren av highland-ponnien.
Romersk nese
Konveks neserygg som ofte forekommer hos tyngre hesteraser. Det motsatte av konkav neserygg som vi ser hos araberen.
Rygglinje
Profilen av ryggen fra manken, over ryggen og krysset.
Hvite hår i området hvor salen ligger, forårsaket av salsår.
Salrygget
Også kjent som nedsunket rygg. Konkav eller svai rygg. Dette er det motsatte av karperygg.
Sklera
Hvit ring rundt øyeeplet. Karakteristisk for bl.a. appaloosaen.
Skumrem
Spatt
Kronisk betennelse i haseleddet gjør at det dannes en beinknute og hevelser. Kommer som regel av overanstrengelse eller dårlig bygning.
Spore
Hornaktig utvekst på koden.
Stambok
Bok (eller database i disse tider) hvor de forskjellige raseforeningene fører opp hester med stamtavle.
Stamtavle
Hestens slektstre.
Stråle
Også kjent som kråke. Gummiaktig V-formet hornpute under hoven som er viktig for støtdemping når hesten beveger seg.
Stryking
Når hesten slår borti koden på det motsatte beinet når den beveger seg. Man bruker stryksokker eller beinbeskyttere for å unngå skader fra dette. Kommer av feil beinstilling.
Svak lend
Lang, dårlig utviklet lend, hvor det bakerste ribbeinet er kort og står langt fra hoften.
Uren overgangsform mellom to gangarter. Ønskes ikke for rene overganger og i konkurranser.
Trang hov
Smal, steil hov med liten stråle.
Trekkhest
Tung arbeidshest av typen kaldblods.
Type
En type hest som egner seg til spesielle bruksområder som cob, hunter og hack, men ikke nødvendigvis er av en spesiell rase.
Tåtrang
Feil beinstilling hvor hovene vender innover mot hverandre.
Ulvetenner
Tenner som hos noen hester bryter fram foran kinntennene på hver side, som oftest øverst. Disse bør fjernes i tidlig alder for å unngå problemer senere.
Brukes i forbindelse med avl og stamtavler. Under (U) foreller hvilken hoppe hesten er etter, altså hvem som er moren; og etter (E) forteller hvilken hingst hesten er etter.
Underbitt
Når de nederste fortennene ligger foran de øverste.
Underlår
Området fra hasen til låret.
Unghingst
En hingst under fire år som ikke er kastrert. Kalles «colt» på engelsk.
Unghoppe
Hoppe under fire år.
Kastrert hannhest.
Varmblod
Fellesbetegnelse for halvblods- og fullblodshester. De fleste «vanlige» ridehester er varmblodshester.
Veddeløpshest
Hest som brukes til galoppløp. Disse hestene er ofte av rasen engelsk fullblod.
Velstilte ribbein
Lange, bakoverbuede ribbein som gir god plass til lungene og gir et godt salleie.
Også kjent som airs eller haute ecole-øvelser, hvor hestens frambein eller alle fire bein er over marken. Ål
Den mørke stripen som går fra panneluggen, gjennom manen, over ryggen og til haletippen til hester med spesielle farger. Ål er karakteristisk for blant annet fjordhesten.
