Helt siden 1970 har kjøring vært en gren innenfor FEI (Fédération Equestre Internationale). Etter initiativ fra Foreningen til kjørehestens fremme, som først started med konkurranser i kjøring i Norge, er kjøring nå en egen gren under Norges rytterforbund.
Et kjørestevne kan være en av tre typer, dressur (A), maraton (B) og presisjon (C). En kombinasjon av to eller tre av disse typene kalles kombinert kjørekonkurranse. I disse kombinerte kjørekonkurransene må samme kusk kjøre i alle enkeltkonkurransene.
Kjørekonkurranser kan arrangeres for enspent, én hest; par, to hester ved siden av hverandre; firspann, to hester foran og to bak; eller tandem, to hester etter hverandre.
Dressur
Ekvipasjen vises på en bane som er 20×40 (minimum), 20×60 eller 40×80 meter (standard). Her utfører man et bestemt dressurprogram som inneholder forskjellige øvelser som overganger og tempovekslinger, volter, holdt og rygging. Akkurat som i dressurriding avhenger vanskelighetsgraden på øvelsene på nivået man starter på.
Hensikten med konkurransen, i følge konkurransereglementet, er å bedømme friheten og regelmessigheten i hestenes gangarter, harmonien, fremadbydningen, smidigheten og lettheten i øvelsene, og om hestene er riktig stilt.
I tillegg dømmes ekvipasjen for sin presentasjon. Fremtreden av kusk og medhjelpere, puss, kondisjon, tilpasning samt helhetsinntrykk av hestene, seletøy og vogn tas i betraktning. Kusken og medhjelperes antrekk skal stemme overens med vognen og seletøyets stil, og kusken skal alltid ha på kjøreforkle, hodebekledning (hjelm eller hatt), hansker og kjørepisk. Medhjelpere skal ha hansker og hodebekledning. I de høyeste klassene skal også medhjelpere også bruke hansker, hatt og jakke eller nasjonalbekledning.
Klassene inndeles i flere vanskelighetsgrader:
Miniklasse
Lett C, lett B og lett A
Her skal de mest grunnleggende av ferdigheter testes. Øvelsene omfatter fritt skritt, arbeidstrav, mellomtrav, holdt, rygging, 20 meter volter og 10 meter buer fra sporet.
Middels B
Her stilles det krav til enhåndsøvelser, begynnende krav til samling og større krav til å beherske overganger.
Middels A
Det stilles krav til å beherske samlet trav, økt trav og overganger.
Vanskelig B
Store krav til samling, økning og overganger, og normale figurer inngår.
Vanskelig A
Her inngår vanskelige figurer og øvelser, og for ekvipasjer med én hest stilles det krav til galopp.
Maraton
Maratonkjøring er mye likt distanseriding, med krav til fart og utholdenhet med avpasning av fart for å holde seg innenfor minimum- og maksimumtider. I motsetning til dressur og presisjon foregår maratonkjøringen i terreng i stedet for på bane.
Maraton kan ikke arrangeres som enkeltkonkurranse, den må kombineres med enten dressur eller presisjonskjøring.
Hensikten med denne konkurransen, i følge konkurransereglementet, er er å teste hestenes kondisjon, utholdenhet og trening, samt kuskens kjøredyktighet og evne til å holde foreskrevne gangarter og tempi.
En maratonbane kan bestå av tre etapper, A, D og E. Etappe A bestemmer man selv gangarten; i etappe D skal man holde skritt, men denne etappen kan konkurransearrangøren velge å ikke ha med; og i etappe E er også gangarten valgfri, bortsett fra mot slutten av banen hvor gangarten skal være skritt eller trav.
I terrenget møter man på et antall hinder som bratte bakker, gjerdeåpninger, vann og skarpe svinger. Disse må passeres i riktig rekkefølge og i riktig retning.
Antrekket i maratonkjøring kan være noe mindre formelt enn i dressur og presisjon – alle på vognen må ha langbukser, men kjøreforkle og hansker er frivillig. Sikkerhetsvest er påbudt for alle på vognen.
Presisjon
Presisjonskjøring foregår på bane slik som dressuren gjør, helst på 70×120 meter. Hensikten med presisjonskjøringen, i følge konkurransereglementet er er å teste hestenes kondisjon, lydighet og smidighet, og kuskens dyktighet og kompetanse.
Her møter man en rekke hindre man må passere som vann, broer eller kjegler man må kjøre mellom. På kjeglene er det plassert tennisballer, og hvis disse faller får man straffepoeng. I de letteste klassene er mellomrommet mellom kjeglene vognens bredde pluss 40 centimeter, mens i de vanskeligste klassene er det bare 20 centimeter ekstra (30 i firspann og tandem). Maksimum antall hinder på en bane er 20. På mindre baner kan det samme hinderet brukes flere ganger, enten samme eller motsatt vei.
Som i dressur skal kusken bære kjøreforkle, hodebekledning, hansker og pisk, og medhjelpere skal bære hodebekledning og hansker. I høye klasser skal alle på vognen bære hatt, jakke eller nasjonaldrakt og hansker. Antrekkene må også stemme overens med vognens og seletøyets stil.
Kilder:
Konkurransereglement for kjøring fra Norges rytterforbund (fra 01.03.16) http://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/kr-ix-2016-ren.pdf
