I Norge skal man bruke hjelm når man konkurrerer. Hjelmen skal være kvalitetsgodkjent (CE-merket) og ha god passform til hodet ditt. Likevel er det ingen regler som tilsier at du må bruke hjelp når du er ute og rir på tur i stekende sol eller om du bare skal ta en kjapp rideøkt i ridehuset før kveldsfôringen – selv om man selvfølgelig alltid bør det.
I 2015 foretok EU en endring i standaren for ridehjelmer. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, altså trenger du ikke å kaste hjelmen du bruker, men alle nye hjelmer skal være godkjent etter den nye standaren.
En sykkelhjelm er ikke et godt nok alternativ til riding.
Ved slag ødelegges mellomlaget i ridehjelmen. Dette gjør den mindre egnet til å beskytte ved neste fall, og bør av den grunn kastes – selv om den ikke knirker eller gir etter når man klemmer på den.
En del produsenter anbefaler også ny hjelm hvert femte år regnet fra produksjonsdato.
Sikkerhetsvesten beskytter rygg og brystkasse ved fall og spark. Den er laget av støtdempende materiale som fordeler trykket mot vesten, slik at skaden minimeres. Sikkerhetsvester i dag skal være CE-merket, i tillegg til at de skal ha en SS-EN 13158-merking som er en standard for beskyttelsesklær fra Swedish Standards Institute.
Det finnes tre forskjellige beskyttelsesnivåer for sikkerhetsvester, nivå 1, 2 og 3, hvor nivå 3 er sikrest. Ved ponni- og juniorkonkurranser i sprang og feltritt skal rytterne bære en nivå 3-vest.
Sikkerhetsvester må prøves på med en tynn overdel for å se til at den passer korrekt. Det finnes mange forskjellige passformer og selv om den får god kritikk er det ikke sikkert den passer til alle. Det kan også være lurt å prøve å sitte i en sal med den for å se til at den ikke dunker ned i baksvisselen på salen når man rir. Vesten skal dekke kragebein og noen få centimeter under ribbeina foran, og på baksiden skal den dekke fra atlasryggvirvelen til halebenet.
En dårlig tilpasset sikkerhetsvest gir dårlig beskyttelse og kan i verste fall ha motsatt effekt.
De vanligste skadetypene ved fall fra hest er hodeskade kombinert med skulderskade. Man lander som regel på skulder og så på hodet eller på begge samtidig. Hastigheten, underlaget og til dels høyden på hesten er avgjørende for alvorlighetsgraden av skadene.
Riding er en av idrettsgrenene med høyest prosentandel indre hodeskader, men tallene synker grunnet mer kunnskap og bruk av riktig hjelm.
Den vanligste grunnen til ulykker er tap av kontroll på hesten.
Kilder:
Skoies.no – produktbeskrivelser
Hooks.no – Tips og råd
NHI: Idrettsskader – Rideulykker http://nhi.no/trening/idrettsskader/rideulykker-787.html