Sukker i gress og grovfôr – kjenn ditt fruktan

Tekst av Cathrine Grøner – NZEQuest.org

Det er to tider på året der kolikk og forfangenhet opptrer oftere enn andre – høsten og våren. Førstnevnte er snart over oss, og dermed benytter jeg anledningen til å opplyse om noe jeg skulle ønske jeg selv hadde lært tidligere – uten å måtte lære det på den harde måten.

Ella på beite hjemme (2016) Foto: Cathrine Grøner

Frukt-hva? Sukker er ikke sukker

Mange har slitt med kolikk og forfangenhet på hestene sine under vinteren som var, og dette har heller ikke vi vært forskånet for med våre hester. Svært mye tid har gått med til å finne ut av hvorfor og hvordan de ellers så velfungerende (og for den saks skyld, slanke) hestene våre stadig har vært av og på syke det siste året, og jeg velger nå å dele det vi har funnet ut med andre, da det ser ut til å være vesentlig mer kunnskap om dette i det store utland (du skal ikke lenger enn til Sverige) enn i Norge. Årsaken er sukker i høy – men muligens ikke det sukkeret du tror.

Vi trodde vi hadde kontroll når vi kun fôret med høy med grovfôranalyse og påvist lavt sukkernivå. Men så er det nå en gang slik at sukker ikke bare er sukker – det finnes flere varianter, og for hver variant må man bruke en egen analysemetode. Dessverre er det slik at den mest brukte analyseleverandøren i Norge (Eurofins) som standard kun analyserer grovfôr til hest for såkalt enkelt sukker, en lettfordøyelig energikilde som hester som er overvektige, predisponerte og/eller får for lite mosjon bør unngå særlige mengder av for å ikke bli forfangne. De analyserer derimot ikke for komplekse sukkerarter som stivelse og fruktan (som er det denne bloggen handler om), med mindre du spør spesielt om det – noe jeg har til gode å se noen gjøre (jeg har lest flere hundre grovfôranalyser fra sør for Trondheim i løpet av 2016-2017 og har fått et slags inntrykk – 99 % av dem var for øvrig fra Eurofins).

Fruktan er en kompleks sukkerart som hesten har vesentlig dårligere evne til å fordøye, og som dermed kan skape mye problemer. For mye fruktan gir sure forhold i tykktarmen, og dermed typiske symptomer som kolikk og forfangenhet. Et grovfôr med mye fruktan kan være av god kvalitet for øvrig og fungere bra å fôre med i flere uker, før hesten brått blir dårlig – uten tilsynelatende grunn. Årsaken til dette er at «begeret fylles langsomt opp», dvs. at forholdet i tarmen forsures over tid.

Vi trodde vi visste hva vi foret med…

Med andre ord hadde vi egentlig ingen anelse om en av de viktigste sukkerverdiene i høyet vi fôret med. Vi har har for ordens skyld seks hester, altså 24 bein og X antall meter med tarmer som kan skape problemer. Og problemer har det vært – siden innslipp fra beitet i fjor høst (2016), har det gått i mer og mindre alvorlige tilfeller av både gass- og forstoppelseskolikk, opptil flere tilfeller om dagen på flere forskjellige hester, samt subkliniske forfangenhetssymptomer gjennom hele vinteren – også på våre undervektige unghester. Legg til følgeproblematikk som mugg, utslett, diaré, magesår, silosyken, en uendelig jakt på høy som kanskje kan fungere samt hovslagere og veterinærer som klør seg i hodet etter å ha utelukket alle tenkelige og utenkelige årsaker, og du har oppskriften på to småbrukere på randen av galskap.

Beitepussing hjemme på gården.
Foto: Cathrine Grøner

Sant å si var høsten og vinteren 2016/2017 et aldri så lite helvete – inntil vi «så lyset» på våren. Lyset i dette tilfellet het, som du nå kanskje nå har skjønt – fruktan. Fruktan finnes i både gress og høy (samt en rekke matvarer som du og jeg spiser), men mengden varierer ut i fra forhold som årstid, vær, temperatur og tid på døgnet – alt i et samspill som henger sammen med kombinasjonen av vekst og fotosyntese. Fruktan er hovedgrunnen til at man ikke ønsker å slippe hester for tidlig på beite om våren, eller la dem stå for lenge på beite utover høsten – og den er trolig også årsak til mange tilfeller av akutt forfangenhet. Hvis du ikke har hørt om fruktan i høy og gress, er det ikke så rart – som nevnt er det ikke dette sukkeret du kan lese av i de fleste norske grovfôranalyser. Jeg kom over det ved en ren tilfeldighet i min leting etter en løsning. Heldigvis er det mulig både å lære seg når gresset er trygt å beite på, hvordan man skal slå gresset for å unngå fruktan og hva man skal gjøre om man er nødt til å fôre på grovfôr med uønsket høye verdier.

Hvorfor er fruktan et problem?

Mange er opptatt av at sukkernivået i høyet skal være passelig. Vi har lært at sukker = problemer, og vil derfor ha minst mulig av det. Dessverre er det ikke så enkelt. Sukker er som nevnt mer enn én kjemisk forbindelse, veldig enkelt sagt kan det deles i enkle og komplekse sukkerarter, etanol- og vannløselige. Det enkle, etanolløselige sukkeret er det du ser på Eurofins’ sine standardanalyser (som de for øvrig bekrefter på sine egne hjemmesider). Det er lett for hesten å fordøye og omsette til energi – men får den for mye av det, kan den selvfølgelig bli feit og/eller forfangen.

Fruktan er en av de komplekse, vannløselige sukkerartene. Hester mangler enzymer for å bryte ned særlig mengder av dette, noe som gjør at det gjærer på feil måte og i uønskede deler av tarmsystemet, og dermed forsurer forholdene i spesielt tykktarmen. Det kan igjen skape fordøyelsesproblemer, som kan føre til for eksempel kolikk eller forfangenhet, samt andre, mildere symptomer som diaré, hudproblemer osv. – avhengig av mengde og individ. Ofte oppstår det ikke i forbindelse med skifte av høy, men flere uker (eller måneder) etterpå, da miljøet i tarmen blir gradvis surere jo dersom fruktannivået overstiger enzymenes evne til å bryte det ned. Som for enkelt sukker, kan også innholdet variere fra høyball til høyball fra samme slått.

En årsakene til at fruktan er lite omtalt i Norge (men av en eller annen grunn, vesentlig mer i Sverige) kan være at en rekke søramerikanske studier hentyder at fruktan ikke er farlig for hester. Dette skyldes at det søramerikanske jordsmonnet og klimaet gir lite fruktan (jeg kommer tilbake til hvorfor), noe som dermed også reduserer problematikken. Australske studier gir helt andre resultater, og det oceaniske jordsmonnet og klimaet er også langt mer sammenliknbart med det norske. Det er med dette viktig å påpeke at fruktan i seg selv ikke er farlig – da hadde ikke hestene tålt verken gress eller høy, men det er derimot farlig når det overstiger en viss mengde.

Det går an å analysere grovfôret for fruktan

Jeg har kun funnet én leverandør som analyserer for fruktan i høy i Norge som standard, og de heter OfotLab. Jeg har for ordens skyld ingen form for samarbeid eller avtale med disse. Vi har testet å sende inn en representativ prøve av et av høyslagene vi fôret på i våres, etter å ha utelukket alle andre årsaker enn og i høyet (i samarbeid med veterinærer og hovslagere). Dette høyet fungerte ganske bra i forhold til mye annet vi hadde i løpet av høsten og vinteren, men vi merker at hestene innimellom plutselig reagerte med forbigående økt pulsasjon i pipene og lett avlastning av forbeina, opptrukket eller oppblåst buk, løs mage samt håravfall på én av dem – før symptomene brått forsvant igjen når vi var over på noen andre baller fra samme slått. Vi hadde en full, standard analyse på dette høyet fra Eurofins fra før, som var den vi forholdt oss til når vi kjøpte høyet. I den nye analysen fra OfotLab var sukkernivået for det enkle sukkeret tilnærmet det samme som den opprinnelige analysen (ca. 80 gram per kilo tørrstoff). Fruktannivået i analysen fra OfotLab, som kommer i tillegg til det enkle sukkeret, var derimot noen prosent høyere enn det enkle sukkernivået. Med andre ord er over halvparten av sukkeret i høyet vi bruker nå, lite fordøyelig fruktan. Høyet vårt inneholder hele 162 gram per kilo tørrstoff med sukker medregnet alt. For å redusere nivået begynte vi å vanne ut høyet (fruktan er som nevnt vannløselig, og legger man høyet i bløt i minst en time forsvinner en god del av dette sukkeret), men da forsvant også en andre næringsstoffer med på kjøpet. Antakelig har det høyet vi har brukt (samt kastet og gitt opp) tidligere i vinter, inneholdt langt mer fruktan – ettersom også analysene og kontrollanalysene på disse høysortene ikke viste noen andre sannsynlige årsaker, og verken veterinærer eller hovslagere hadde noen anelse om hva problemene skyldtes. Det høye fruktannivået kan skyldes at fjorårets norske sommer (2016) la et godt grunnlag for nettopp denne sukkerarten – og det ser dessverre ikke så mye bedre ut i år.

Hva forårsaker fruktan i gress og høy?

Enkelt sagt påvirkes dette av lys (fotosyntese) og hvor fort gresset vokser, som igjen styres av temperatur, vær, vanntilgang og næring i jorda. Gress som får lite gjødsel og vann (altså blir utsatt for tørke), samt gress som er beitet veldig kort, inneholder alltid mye fruktan. Det er også mye fruktan i gresset når det er kjølig og mye lys. Dette skyldes at når forholdene ikke er optimale for rask vekst, så lagres fruktan i gresset – mens når gresset har gode forhold for vekst, brukes fruktanen til produksjon. Med andre ord er det avgjørende at gresset blir slått under optimale forhold for å bli bra høy – helst når det er passe langt, på en varm gråværsdag. Hvordan været er i dagene etter at gresset er slått har også noe betydning, da celleåndingen i gresset fortsetter i en tid etter at det er slått. På samme måte er det mer risikabelt for hester å stå på beite på bestemte tider av året, samt å stå på nedspiste beiter som ikke har fått tilført næring. Som nevnt: mye lys gir mer fotosyntese (og dermed fruktanproduksjon) – og lavere temperatur gir mindre vekst og forbruk av fruktan. Altså er kombinasjonen av sterk sol og lav temperatur fort en fruktanbombe – og dermed er våren og høsten skumle årstider med tanke på beite. Du finner en (etter min mening) veldig nyttig tabell over fruktannivå i gresset under ulike værforhold nederst i bloggen.

Klimaforhold har mye å si for fruktanakkumulasjon. Dette bildet tok jeg på Azorene for noen år siden, her er klimaet ganske likt vårt, men samtidig såpass mye varmere og våtere at det er sannsynlig å tro at fruktan er et mindre problem. Foto: Cathrine Grøner

Ettersom jeg fortsatt er som en nybegynner på dette feltet å regne, overlater jeg til mine kilder å si mer om dette for de som vil lese mer (se lenker nederst). Min oppfordring er uansett: ta i bruk OfotLab, eller be Eurofins om å analysere for fruktan av grovfôret ditt hvis du er det minste bekymret for fordøyelsesproblematikk eller forfangenhet på hesten din. Mange bønder har en god avtale med Eurofins, og du må trolig belage deg på å sende inn en kontrollprøve inntil de forhåpentlig begynner å analysere for totalt sukkerinnhold som standard. Har du først fått et høy med mye fruktan (som det ble slått en del av i fjor sommer pga. værforholdene, og jeg tipper det blir noe av det samme i år enkelte steder i landet på grunn av lite regn midtsommers), kan det bli en del jobb i etterkant med å rette opp tarmfloraen igjen – hvis du ikke er så uheldig at du må rette opp følgeskadene også. Jeg bruker heller noen kroner på å sende inn kontrollanalyser enn å få en kolikk- og forfangenhetsvinter til.

Hvis du lurer på hvordan det gikk med hestene våre, har de det nå ganske bra: tilskudd av probiotika har hjulpet tarmfloraen sakte men sikkert tilbake til normalen, de har gått på godt gjødslet beite mesteparten av sommeren, de tre som var tynne har begynt å gå opp i vekt ved hjelp av tilleggsfôring med høy (analysert for fruktan, med svært lave nivåer) og har knapt hatt et eneste symptom siden i våres. De gangene det har kommet en antydning til pulsasjon på en av dem, har vi redusert beitetiden og alltid kunnet spore årsaken tilbake til vær- og temperaturforhold. Vi har bevisst sluppet dem på relativt langt gress, ikke latt dem beite ned gresset for kort og tilleggsfôret med høy i periodene da det var lite nedbør og mer fruktanproduksjon. Nå som høsten har kommet med store variasjoner i temperatur gjennom døgnet og mye lys, går de på godt gjødslet beite et par timer hver kveld, hvis dagen har vært varm.