Å finne et bitt som passer til hesten kan være en utfordring. Man ønsker å ha et mildest mulig bitt, men samtidig beholde kontrollen i alle situasjoner. Noen hester kan kreve en sterkere brems på tur enn på banen og man må kanskje velge å ha to eller flere typer bitt til forskjellige formål.
Det finnes mange forskjellige bitt, og ingen hester er helt like når det kommer til bitt. Noen liker best rette bitt, noen foretrekker tredelte og noen trives best med en bittløs løsning som hackamore eller en sidepull.
Uansett hvilket bitt man velger må det passe hesten både i lengde og tykkelse og også ligge stabilt i munnen. Det skal være langt nok til at det ikke klemmer sammen munnvikene, men ikke så langt at det henger på utsiden av munnen. Sidestykkene på hodelaget må også tilpasses slik at bittet ikke trekker munnvikene oppover samtidig som det ikke skal henge slapt i hestens munn.
Et tynt bitt kan være skarpt, men man bør heller ikke ha et for tykt bitt da dette kan forhindre hesten i å lukke munnen ordentlig.
En hest som ikke trives med bittet sitt kan ha mange forskjellige symptomer som blant annet gaping, biting i bittet, risting på hodet, at den legger seg på bittet eller går bak lodd for å unnvike presset fra bittet. Er du usikker eller kjenner hesten dårlig kan det være lurt å søke hjelp fra profesjonelle eller noen som har mye erfaring med bitt og tilpasning.
Forskjellige typer bitt
Todelt trinsebitt
Et av de vanligste bittene. Dette bittet gir mange folk negative assosiasjoner til «nøtteknekkereffekten» som dette bittet kan gi, det vil si at det legger seg rundt kjeven til hesten og presser på ladene og kan også presse opp i hestens gane. Mange hester har for store todelte trinsebitt, og nøtteknekkereffekten minimeres når bittet er korrekt tilpasset.
Tredelt trinsebitt
Også et av de mildeste bittene og kanskje det mest populære. Begge bittene kan fås med rette eller buede munndeler for best mulig komfort for hesten. Man kan også få uleddede trinsebitt (rett).
Muffebitt
Et mildt bitt som er godt egnet for følsomme hester siden bittringene ikke er løse. Ligger stødig i munnen. Finnes i rett, todelt og tredelt modell.
D-ringsbitt
Mye likt muffebitt, ligger stødig i hestens munn, men de store ringene med den rette delen forhindrer bittet å bli dratt gjennom hestens munn og forsterker noe ved ledende tøyletak.
Fullcheek
Mye likt et D-ringsbitt, men med parerstenger oppe og nede. Et bitt som ligger stabilt i hestens munn og gir tydelige beskjeder ved ledende tøyletak. Parerstengene forhindrer også at bittet kan bli dratt gjennom hestens munn. Dette finnes også i en versjon med parerstenger nede, dette er bedre kjent som et travbitt.
Baucher
Et mildt bitt som kan være bra for hester med urolig munn, men passer ikke for hester som blir tunge i hånden. Ligger litt annerledes i munnen enn vanlige trinsebitt. Sidestykkene på hodelaget hestens i den lille ringen og tøylene festes i bittringene. Finnes i rett, todelt og tredelt modell.
Waterford
Dette bittet har som regel fem ledd. Et bitt som vil legge seg rundt kjeven og skape sterkt press ved tøyletak. Finnes også i mer barbariske versjoner som ligner et motorsagkjede som vil gi ekstrem ubehag fra skarpe kanter.
Nova
Et mykt gummibitt laget av polyuretan uten kjerne som former seg etter hestens munn. Dette er et solid materiale, men bør ikke brukes på hester som tygger mye på bittet da det i verste fall kan ryke. Bør undersøkes for sprekker før bruk.
Gag
Et bitt med en lær- eller taustropp som går gjennom bittringene som et sett med tøyler festes i. Bittet løftes i munnviken og hesten får også press på nakken ved tøyletak. Har en større vektstangeffekt enn et pessoabitt (se under). Brukes med ett eller to sett tøyler.
Pessoa
En type gagbitt. Finnes i to- og tredelte modeller, og med en og to ekstra ringer under bittringen munndelen er festet i. Bittet er sterkest når tøylene er festet til den nederste ringen. Dette bittet brukes som regel uten hakekjede og vil av den grunn kunne gi stort press både i munnviker og på nakke. Dette gir motstridende og upresise signaler til hesten.
Pelham
Finnes i to- og tredelte modeller og rette med og uten port; og med normal lengde på sjenklene eller korte, et såkalt babypelham. Et bitt som bør brukes med to sett tøyler – ett i bittringene ved munndelen og ett i ringene nederst på sjenklene – men kan også brukes med en pelhamdelta og ett sett tøyler. Skal brukes med hakekjede og skumrem. Skumremma festes i de to små ringene på sjenklene og skal gå gjennom ringen på midten av hakekjedet. Dette er for at bittet ikke skal kunne «snurre» slik at sjenklene peker oppover, og gjør at bittet ligger stødigere i hestens munn.
Kandar
Stangbitt som brukes til dressur sammen med en bridong (også kjent som bridonbitt) som er et tynt trinsebitt. Det brukes to sett med tøyler – ett for bridongen og ett for kandaren. Skal brukes med hakekjede.
Kimblewick
Også kalt kimberwick eller jaktkandar. Et mildere stangbitt som også skal brukes med hakekjede, men bare ett sett tøyler. Man kan feste tøylene på tre forskjellige steder – i bittringene som vanlig eller i ett av de to hullene i bittringene. Det nederste hullet vil gi størst vektstangeffekt og er dermed sterkest. Finnes i to- og tredelte modeller og rette med og uten port.
Postkandar
Et bitt som brukes til kjøring. Bittet finnes i leddede modeller, men er mest vanlig i denne buede formen. Kommer med en eller to (avbildet) ekstra ringer til å feste tømmene i, og brukes med hakekjede.
Stangbitt
Stangbitt som ofte brukes til westernriding. Brukes med hakekjede i kjetting eller lær. Et sterkt bitt som for det meste brukes til riding på lange tøyler på utdannede hester, og bør ikke brukes som en «kur» for hester som er vanskelige å stoppe. Disse finnes i svært mange variasjoner og styrken vil variere avhengig av lengden på sjenklene (stengene) samt munndelen. De finnes med delte munndeler og varierende grad av tungefrihet.
Hackamore
En bittløs løsning som kan brukes på hester som ikke trives med bitt, under tannfelling eller ved sår i munnen. Dette er en kraftig «brems» og brukes til sprang eller turridning, men egner seg mindre til dressur. Hackamoren gir et sterkt press på nesebenet til hesten og trykker også på nakken ved tøyletak og skal brukes med forsiktighet.
Vil man ri dressur med en bittløs løsning vil en sidepull eller kapsun være bedre da dette tillater en jevn kontakt på tøylene og gir tydeligere signaler ved ledende tøyletak.
